Tikier og frukthamstring på Marquesasøyene!

Hiva Oa ble første stopp etter en lang seiltur fra Galapagos,og vi ble møtt av en glad velkomstkomité fra Tamara. Det var stor gjensynsglede, og vi gjorde nok et yderst lite innhugg i romlageret fra Panama. Tamara kom fram en uke før oss og hadde vært på Fatu Hiva i mellomtiden. På grunn av litt dårlig tid har vi valgt bort Fatu Hiva, men vi har fått sett mye av Marquesasgruppen likevel. Grønt, grønt, atter grønt og bratte åser med små tåkedotter skaper et helt fantastisk landskap. Folkene er vennlige og imøtekommende, og vi får til å kommunisere selv om fransken vår er elendig og engelsken deres enda verre. Med litt tålmodighet, smil og mye gestikulering så kommer vi i mål med det meste her også. 

Marquesasøyene er blant annet kjent for sine Tikier, figurer skjært ut i tre eller stein. Tiki er egentlig navnet på den guden som skapte verden og menneskene, i følge de lokale legendene. Men de tikiene som er plassert rundt omkring på Marquesasøyene symboliserer øyboernes forfedre. I et hjørne på Hiva Oa ligger en av polynesias best bevarte tempelplasser, hvor Tor Heyerdahl studerte disse store tikiene for over 50 år siden. 

Vi dro videre til Hane Moe Noa bay på naboøya Taheata, en skikkelig stillehavsklisjé med krystallklart vann og null hai i tre herlige dager. Der ble vi kjent med flere andre båter, blant annet svenske "Alma" og amerikanske "Sonrisa". Etter en trivelig felleslunsj på stranda slo vi følge opp til Nuku Hiva, og det ble jo selvfølgelig et aldri så lite race som Tamara seiret såvidt over oss.

Bukta Taioahe på Nuku Hiva er på langt nær så idyllisk som den forrige, vannet er grumsete og haien kretser rundt båtene. Men har fått fylt på med litt varer, ganske bra utvalg men dyrt! En pk frokostblanding koster lett 60 kroner, så her må vi handle med omhu! Fisket er også veldig bra i bukta. Vi fikk en blue snapper og Tamara fikk en tunfisk på nærmere 10 kg, helt i ro på anker med snøret dinglende fra båten-helt utrolig! Stakkaren ble middag til 8 stykker og enda litt til. Anders hadde egentlig tenkt å fiske en hai og servere haifinnesuppe....kjenner at vi er veldig takknemlig for at det ble tunfisk istedet. Internettet er også brukbart så det går an å ringe hjem med facetime. Det er utrolig hvor avhengig man blir av nett, og det er litt synd egentlig. Men vi savner de hjemme noe skrekkelig nå etter så mange mnd borte, så da er det godt å ha muligheten til å kommunisere litt innimellom.

Den beste måten å oppleve øya på er å leie bil og kjøre rundt. Med Jonas fra "alma" som sjåfør ble det en lang og fin dag med enda flere tikier og fruktplukking. Frukttrærne står langs veikanten på hele øya, så det er bare å ta for seg. Vi fylte lasteplanet med x antall kilo papaya, lime, mandariner, appelsiner og mango. Gutta sto med hver sin kjepp i sitrustrærne og slo ned fruktene, mens jeg og Gina hadde en halsbrekkende klatretur opp et leireberg for å få tak i de røde fine mangoene som dinglet fristende. "Fangsten" ble på rundt 40 kg som vi fordelte mellom båtene. Vi hadde en liten rast på en restaurant på andre siden av øya hvor vi blant annet fikk prøve geitekjøtt kokt i kokosmelk og karrisaus, helt vanvittig godt!

Innbyggerne her er omfangsrike og fulle av tattoveringer, til og med damene har dekorert store deler av kroppen. Før vi drar videre har jeg også fått besudlet kroppen min med en ny ankeltattoo i ekte polynesisk stil. De lange bladene som går ut fra blomsten er dekorert med ulike polynesiske mønstre som symboliserer flere viktige elementer fra seilturen vår det siste året. Blant annet bryllup, savn etter familien, nye venner, frihetsfølelsen og fine opplevelser fra havkryssene. Hunden vår Kaisa har også fått sin plass her. Klarer dere å se henne? Tattovøren har i tillegg lurt inn noen tiki-øyne, som skal være beskyttende Talismaner. Veldig fornøyd!

Nå driver de lokale og forbereder seg til Heiva-festivalen som pågår i hele juli i Fransk Polynesia. 

 De beste danserne og de vakreste kvinnene blir sendt videre til finalen på Tahiti i midten av juli, og vi håper å rekke frem til da så vi kan feire bursdagene våre i sirkuset med bongotrommer og fargerike dansere. På veien dit skal vi stoppe innom et par av Tuamotusatollene og sjekke ut dykkeforholdene der. Gleder oss til klarere vann og roligere ankring. Ses på Tahiti!